Fra tidlig barndom var kjærligheten min til tegning en del av hjemmet vårt. Veggene var dekket av papirark fylt med skisser av eventyrfigurer og fantasiverdener. Moren min så lidenskapen lenge før jeg selv forsto den. Da jeg var liten, ble jeg til og med invitert til barnehagen for å male små miniatyrer på barnas skap – mine aller første “bestilte veggmalerier”, selv om jeg knapt visste hva ordet betydde.
Senere så kunstlæreren min noe i meg som jeg ennå ikke kunne se selv. Hun oppfordret foreldrene mine til å sende meg til kunstskole, og som trettenåring tok jeg opptaksprøvene. Til min store overraskelse kom jeg rett inn på andre året. Jeg har aldri sett på meg selv som spesielt talentfull – jeg har bare alltid elsket å male.
Årene på kunstskolen åpnet døren til en ny verden av kreativitet. Jeg ble inspirert av Picasso og fascinert av kunsthistorien. Opptaksarbeidet mitt, Sketch of Autumn Leaves Stained Glass, laget i stil med syntetisk kubisme, formet min tidlige sans for farger og komposisjon. Senere ble et av maleriene mine valgt ut av byadministrasjonen og fikk henge i rådhuset – på mange måter min første utstilling.
Samtidig kom et annet språk inn i livet mitt – poesien. Jeg skrev mitt første dikt som seksåring. Som et stille, introvert barn fant jeg trøst i ensomheten – sittende på en blomstereng, snakkende med en humle som hvilte på et kronblad. Mange av mine tidlige dikt ble født i disse stille øyeblikkene i naturen.
I ungdomsårene ble poesien en samtale med meg selv – og med Gud. Den ble en måte å forstå livet på. I dag er diktene og maleriene mine nært forbundet – ord og farger som smelter sammen til ett uttrykk for mitt indre landskap.
Senere i livet førte veien meg inn i verden av kunstnerisk miniatyrdesign. I nesten tjue år arbeidet jeg med mikrodeler, lag på lag med tekstur og intrikate komposisjoner. Denne erfaringen lærte meg tålmodighet, presisjon og oppmerksomhet for detaljer – kvaliteter som senere la det stille, tekniske grunnlaget for min malestil.
Jeg har videreutviklet mitt kunstneriske uttrykk gjennom studier med samtidskunstnere fra Slovenia, Russland, USA og Italia – hver erfaring har gitt meg noe nytt og verdifullt.
I disse årene malte jeg, eksperimenterte med harpiks og utforsket ulike kunstneriske retninger. Men drømmen om å vende helt tilbake til maleriet forlot meg aldri. Livet hadde likevel sin egen plan. Etter en lang sykdomsperiode måtte jeg legge yrket mitt bak meg – et øyeblikk som føltes som et tap, men som ble en dyp gave. Det åpnet en ny vei til selvinnsikt og førte meg tilbake til kunsten.
I dag arbeider jeg som fulltidskunstner.
Abstrakt samtidskunst gir meg muligheten til å uttrykke følelser som ikke kan sies med ord – bare føles. Jeg trekkes mot alt som er stort og mystisk: universet, tåken, nordlyset, havets dyp og de skjøre øyeblikkene mellom mørke og lys. Disse sjelens landskap speiler min egen reise.
I tillegg til abstraksjon henter jeg inspirasjon fra havet, fjellene og skogen. Maleriene mine er ofte visuell poesi – bygget av farger, stillhet og lys.
Mitt håp er at du gjennom kunsten min kan føle verdens stille hjerteslag – og at det berører ditt hjerte like dypt som det berører mitt.